kveldstanker

Det er som om tiden står stille. Jeg får ikke sove, og jeg klarer ikke være våken. Det føles ut som jeg er i limbo, uten en plass å høre til, bare midt i mellom. Han ved siden av meg puster tungt, men jeg føler at drømmene ikke er gode. Likevel er det beroligende, tanken på at man kan sveve vekk fra denne verden og komme tilbake neste morgen. Så enkelt er det. Bare å sveve vekk, la vinden ta deg med til uoppdagede steder og eventyr. Men noe holder meg igjen her. Noe vil ikke at jeg skal forsvinne. I hvert fall ikke helt ennå. Og så ligger jeg her, med regnet som trommer på vinduet og skyer som dekker stjernene, og lurer på når jeg skal bryte ut av denne sinnsstemningen. Kanskje i morgen, når fuglene synger og søvnen endelig tar meg.

pimp ingrids hybel

Tjohoo! Min kjære venninne Ingrid er så heldig/uheldig at hun har en skabbete hybel, og på grunn av det er kommet til finalen i adressa.no’s “PIMP min hybel”-konkurranse. Hun kan vinne hybelinnredning fra IKEA, i tillegg til utstyr fra Hi-Fi klubben og penger på BSU-konto i Sparebank1, til en samlet verdi på 60 000 kroner.

Ingrid er jo kjempesøt og veldig sosial av seg, så det er en synd og skam at hun bare har plass til kjæresten sin i hybelen, jeg vil jo gjerne komme på besøk engang jeg også. Hun har lampen i skuffen og macen på en puff, så når hun og sin kjære skal se film, ser det sånn ut:
I tillegg har hun en bitteliten kjøkkenplass som også brukes som sminkebord(?!), og hun deler bad og kjøkken med en haug andre mennesker:
Ingrid fortjener å vinne, og å bo, i en fresh og fin hybel, så vær så snill å sende “PIMP D” til 2399 så mange ganger du bare kan! Det koster fem kroner for hver stemme, men jeg lover at den store klemmen du får fra meg og Ini er verdt det ;-) STEM I VEI!

cheers to the freakin’ (work) weekend

Stikker bare innom for å vise litt livstegn. Jeg jobber 7 vakter på tre og en halv dag, og innimellom der har jeg vært på en utrolig morsom fest med gjengen på Sandsliveien. Haha, jeg digger kollegaene mine, de er noe for seg selv hele gjengen (på en veldig positiv måte!), holdt på å flire meg halvt i hjel på fredag! Nå har jeg bare 14 timer igjen på jobb, og så tipper jeg at jeg har fri. So long!

når politisirenene hyler bak deg

Fredag den 13. STRIKE ONE.

Det var ikke mange minuttene etter klokka slo 00:00 på fredag den 13 at jeg hadde uflaks. Skulle kjøre Anita hjem, og da vi kom ut døra så vi en hund som hadde stukket av. Vi er jo gode mennesker, så vi tenkte vi skulle fange hunden og ringe eierne siden han hadde halsbånd. Easy said, easy done.

Elller ikke. Hunden var for rask, og etter å ha snirklet i alle mulige bakgater, bestemte vi oss for å komme oss hjem. Det var da blålysene satte i gang bak oss. “Anita, det kommer en sykebil bak, hva skal jeg gjøre?” “Neis, bytt felt du, slik den kommer seg frem.” “Eeeeh, den følger etter?! Er det en politibil? Ååå faen.”

Og så stoppet jeg da, med hjertet i halsen og pulsen i hundreogtjue. Så banket det på vinduet. Sveivet ned så fort jeg kunne, og smilte. “Førerkort?” Eeeh nei. “ID?” Eeeh nei. Men jeg har vognkort! “Vil det si at du kan å kjøre bil da?” Og så begynte jeg å ro til fiskeskjær. Skulle jo bare kjøre venninna mi hjem i bekmørket, og haggelstorm var det også, og jeg har førerkortet mitt hjemme, har jo hatt lappen i tre år! Anita stirret rett frem når politimannen lyste henne i fjeset og sjekket resten av bilen. Og holdt inne latteren. Etter ti endeløse minutter med utspørring og gransking, turte jeg å spørre hva jeg hadde gjort galt siden de fulgte etter meg med blålys. “Det er noen som er bekymret for en blond jente”. Og så fikk jeg kjøre. Etter en advarsel om å ha med førerkortet neste gang, og en liten “ha en fin kveld videre”.

Noia! Dagens første.. og klokken er bare 08:20, og jeg skal på jobb og julebord i kveld. Dette blir spennende, dere.

cologne carnival

Klokken 11:11 den 16. februar blir karnevalet i Köln offisielt erklært åpen (igjen, første åpning er i november) – og heldige meg skal være der! Galskapen når sitt virkelige klimaks, årets største fest i Köln, der alt handler om fred, kjærlighet og lykke.

Jeg og Anette, min kjære søster, har planlagt dette lenge. Vi skal besøke noen fine venner fra Afrika og kose oss i tre små dager. Jeg har jo en baby jeg må passe på, det gjør vondt i hjertet å reise fra ham så tidlig (etter to uker hos oss) men han har heldigvis en snill og god pappa som kan ta vare på ham disse få dagene :) Så årets første reise går altså til Tyskland. Det må bare bli bra!

når du hører meg på radioen

//photo

I dag kunne dere faktisk høre meg på radioen! Jeg fikk nesten ikke sove i natt, var så nervøs. Jeg var gjest hos Frokostblanding på Studentradioen i Bergen, og snakket om reisene mine. Klarte selvfølgelig å snuble i ordene mine, og komme med det velkente “øøøeehhh” flere ganger, men ellers syntes jeg det gikk greit. Jeg sa ikke til noen (bortsett fra mamma og kjæresten) at jeg skulle være med i en radiosending, ville ikke at noen jeg kjenner skulle høre meg, hehe.

Jeg får ikke tatt noen bilder denne tiden, fordi papsen låner kameraet mitt hjemme i Ålesund. Kjedelig.. Bruker visst kameraet mitt mer enn jeg tror selv! Det får holde med bilder funnet på google for denne gang :-)

i’ll keep you my dirty little secret

Leser dere postsecret-bloggen? Jeg har gjort det siden jeg var fjortis, da man kunne lese absolutt alle hemmelighetene til folk, nå må man vente til hver søndag og det kommer bare ut et par i uka.. Vel, vel, man har i hvert fall noe å glede seg til hver uke, det er søndagens høydepunkt. Jeg liker til vanlig ikke å godte meg med andres ulykke, men her er det så utrolig mye rart. Her er mye fint, rørerende, helt jævlig, trist, skummelt, beroligende.. Alt av sinnstemninger du kan tenke deg.

Man kan ofte kjenne seg igjen i hemmelighetene, og føle at litt av den vekten du har på skuldrene forsvinner. “Det er ikke kun jeg som føler det sånn”. Jeg har mange ganger tenkt “dette er meg” når jeg har lest hemmelighetene, og av og til følt meg veldig truffet, selv om det er en bitteliten hemmelighet, som “jeg begynner å grine av greys”. Har lagret en del på maskinen, men velger selvfølgelig ikke å dele dem med dere. Tenkte bare å tipse dere som ikke vet om postsecret; det finnes flere som dere, og her får du det rett ut.

Musikkvideoen til en av mine favorittsanger spiller også på postsecret. Check it!

______________________________________________________________________________________
PS: Jeg er veldig lei av å blogge for tiden, det er ikke mye som skjer i livet bortsett fra det ordinære, så jeg vurderer å legge ned bloggen for ei stund. Det er ikke så kult å skrive til en vegg. Jeg vet jeg har en del lesere, det er bare rart ingen legger fra seg et lite spor?

the secret life of bees

Knowing can be a curse on a person’s life. I’d traded in a pack of lies for a pack of truth, and I didn’t know which one was heavier. Which one took the most strength to carry around? It was a ridiculous question, though, because once you know the truth, you can’t ever go back and pick up your suitcase of lies. Heavier or not, the truth is yours now.

Jeg har for én gangs skyld en bokanbefaling til dere. The Secret Life of Bees av Sue Monk Kidd. Boken handler om Lily, som lengter etter tilgivelse og kjærlighet. Hun har vokst opp i troen om at hun drepte moren sin da hun var fire år, og morens død førte til at faren ble innesluttet og stygg mot Lily. Handlingen finner sted i South-Carolina i 1964, da raseskillet fremdeles var stort, of Lilys eneste venn er den sorte hushjelpen Rosaleen. Da Rosaleen får problemer med politiet, rømmer de sammen. De følger morens få spor, og ender opp på en biefarm, eid av søstrene May, June og August (som også er mørkhudet). Der introduseres Lily for en hypnotiserende verden av bier, honning og den sorte Madonna. Dette er en bemerkelsesverdig historie om guddommelig, kvinnelig makt og sterk kjærlighet som kan forandre alt.

Boken er helt fantastisk, klarte ikke legge den fra meg. PS: Jeg leste den på engelsk, det bør dere også gjøre.

mitt lille 2011

januarDet var ikke stort som skjedde i januar. Jeg studerte fortsatt journalistikk, jobbet på sandsliveien og hang sammen med mine flotte jou-venner. Jeg fikk også praksisplass i BA, og skrev mange, mange avissaker for dem. Jeg startet også å blogge igjen 31. januar, etter en laaang pause.

februar
Jeg fortsatte å skrive for BA, og nådde målet mitt med 50 avissaker. Les noen av dem her. Jeg intervjuet en kjendis eller to, var med på leteaksjon, dekket en sak der noen hadde druknet, var på katteutstillinger, you name it. Februar var også en stor måned for meg, fordi jeg innså at jeg ikke hadde telefonskrekk lenger.

mars
I mars var jeg hjemme en liten tur i Ålesund for å ta konfirmasjonsbilder av lillebror, og bare kose med venner og familie. Jeg var også på årets første reise. Turen gikk til Berlin med klassen, og vi hadde det utrolig gøy, selv om vi var full nesten hele tiden.

april
Det kan virkelig ikke ha skjedd mye i april, siden det ikke finnes noen bilder på hverken facebook, min egen iphoto eller bloggen. Jeg jobbet som en helt i BA, gjorde skoleoppgaver om reising og jobbet på Sandsli. Hadde sannsynligvis ikke et liv.

mai
Mai var litt kult. Jeg jobbet som frivillig på Nordiske Mediedager, og vant VIP-billett til Gullruten og etterfesten. Vi menget oss med sånn ca. alle norske kjendiser, og følte oss litt kjendis selv. Mai besto også av mange fester med verdens beste journalistikkgjeng, jobbing i BA og sene kvelder på skolen med prosjektoppgave og magasin. Bjørn-Ivar ble konfirmert, og jeg var i Ålesund i tre små dager.

juni
I juni ble vi endelig utdannet journalister, og Susanne, Daria og jeg feiret med en ellevill tur til Ayia Napa i Kypros, der jeg også tok min første tatovering, midt på natta på et lugubert sted. Vi leverte både mapper og prosjektoppgaver, og jeg var bra stolt da jeg fikk vite at journalistikkarakteren min var top-notch. Fant også ut at jeg ikke ville bli journalist, og sa opp jobben min i BA.

juli
I juli jobbet jeg som en helt, og gjorde meg klar for mitt livs største eventyr. Og så skjedde det som fikk hele Norge til å gråte. Jeg satt på samme plass i sofaen i to dager og bare stirret på TV-skjermen. I slutten av måneden reiste jeg og Anette til Namibia for å jobbe på en dyrefarm.

august
Jeg lekte med leoparder, koste og sov med geparder, klappet løver, gikk tur med bavianer, besøkte bushman-folket og levde drømmelivet i Namibia. Les mer om den fantastiske turen min her.

september
Kom hjem til kalde Norge, hadde noen fine kvelder med venner og kjæresten, og fant ut at det var for kaldt hjemme. Jeg bestilte tur til Hellas til Apekatten i bursdagsgave, og etter noen dager var vi i paradis igjen. Vi dro også til Albania en liten tur, og koste oss veldig.

oktober
Jeg, Daria og Martine dro til Southampton og London for å besøke våre sårt savnede journalistvenner, og for Britney-konsert. En helt fantastisk jentetur! Jeg møtte også venner fra Afrika, og reiste uten bagasje, noe som viste seg å ikke være så lurt..

november
I november pakket jeg igjen kofferten, dro med meg Benedicte og satt kursen mot Indonesia og Australia. Vi hadde fire helt fantastiske uker med Tor Gunnar og Aleks. Les mer om turen vår her.

desember
Var i Bergen og jobbet i ti dager, før jeg reiste hjem til Ålesund og feiret jul og nyttår med verdens beste familie og venner. Feiret at jeg har hatt et helt fantastisk år, fullt av eventyr og opplevelser.

kan det begynne å snø snart?

Jeg drømmer winter wonderland, om hvite trær og hvite bakker. Jeg lengter etter kalde føtter og snøballkrig. Aking i favorittbakken, en snømann i hagen og tjukke vintervotter. Drømmer om å drikke kakao i kulden, å kunne se ut vinduet og tenke “så vakkert det er her”. Jeg tror jeg må dra på fjellet snart. Neste uke. Da skal jeg finne mitt eget winter wonderland, og være der i timesvis, bare for å kjenne den kalde luften mot huden når jeg renner nedover bratte bakker som jeg egentlig ikke tør å renne nedover. Og føle at jeg er fri.