Endelig lørdag! Og endelig en ørliten fest på meg igjen. I dag er det Daria som skal feires, hun ble 23 år på onsdag, og kjenner jeg henne rett blir dette en helaften uten like. Men jeg savner å ha Susanne her da.. Og resten av den fine journalistklassen min. Det er litt awkward å alltid være den ene outsideren som ikke kjenner vennegjengen til venninna si! Hvis dere skjønner hva jeg mener.
Daria er bare helt insane når det kommer til kakebaking. Av og til skulle ønske jeg var Håkon, kjæresten hennes. Sett noe så imponerende?!

Nå skal jeg hive meg i dusjen, sminke vekk trøttheten og hive på meg en kjole. Jeg er klar.

Det her sunnhetsopplegget er ikke noe for meg, altså. Spiste salat til frokost, men så fikk jeg så sykt cravings på french toast med sirup av alle ting (it’s an african thing), så jeg spiste det til middag, og loff med reker til kvelds. Er det mulig?

Jeg har hatt tidligvakt på Sandsliveien i dag, like hyggelig og morsomt som alltid. Er det lov å bruke det som unnskyldning for at jeg ikke har kjøpt joggesko enda?! Har jo den nådeløse Wii Fit’en her hjemme da, men han er sånn “You are being weak. WEAK, I TELL YOU!” Drittsekk.

Det har faktisk skjedd noe morsomt i dag. Hadde plutselig lyst å tømme noen dråper saft på apekatten, og da svarte han med å helle HELE flasken ned i genseren min. Og når jeg sto i dusjen for å spyle av klisset, kastet han et stort glass iskaldt vann på meg. Og det hele endte opp med en enorm vannkrig og ei klissvåt leilighet. Fun!

PS: Jeg er like lei av alle de photoboot-bildene som dere er.. Gleder meg til å få tilbake kameraet mitt fra mamsen og papsen! Bare ei og ei halv uke til, weeho.

It’s on!! Nytt og bedre liv, trene fem ganger i uka, spise sunt.. OK, hvis jeg tror på det selv, kanskje det faktisk skjer? Jeg har sagt dette ca hundre ganger før, men faktisk bare klart å starte et bedre liv én gang. Og da trente jeg hele tiden i tre måneder og følte meg veldig bra og lykkelig. Jeg spør meg selv hele tiden: Hva hadde du da som du ikke har nå? Hvor er den motivasjonen som fikk deg til å ikke spise noe annet enn shakes og lavkalorisjokolader i tre måneder? Sikkert fordi vekten raste og vips var jeg ti kilo lettere. Og så dro jeg til London og Tunisia, startet å spise vanlig mat og gjorde det resten av året.. Hva skjedde da? Jo, alt pluss litt til kom tilbake. Det er visst sånn som skjer når man jukser har jeg fått høre!

Så slik skal jeg ikke gjøre det i år. For det første var det en pain in the ass å ikke kunne spise mat. For det andre kom jo alt jeg hadde jobbet for på igjen når jeg faktisk begynte å spise. For det tredje kunne dette utviklet seg til en forstyrrelse. Og for det fjerde hadde jeg null energi. Og dessuten vil jeg ikke jukse… Folk klarer jo å være sunne uten å jukse?!

Let the games begin! Først med godtestreik.. Og så må motivasjonen komme sigende, vel?

Woohoo! Endelig frihelg, og endelig en tur på fjellet. Jeg kan ikke beskrive følelsen av å seile nedover bakkene og ikke ta inn noen andre inntrykk enn den deilige fjelluften, vinden i håret og kulden som biter deg i kinnene. Herlig!

Jeg, André og Espen bestemte oss for å dra til Voss for å teste ut skianlegget der. Jeg har jo kun vært i Eikedalen på ski her i bergensområdet, og jeg hadde på følelsen at Voss kom til å bli mye bedre. Og gjett om! Føret var perfekt, puddersnøen var på plass, sola skinte og tipp topp stemning. Kunne ikke bedt om en bedre dag på fjellet. Vi avsluttet dagen med å lete febrilsk etter lommeboken til Espen (som han egentlig nesten satt oppå hele tiden…) og spise thaimat i sentrum. Årets fineste søndag!

Hallååå.. Vet dere, dette er den slappeste lørdagen noen sinne! André og jeg har bare slappet av, spist en goood frokost, betalt regninger, sett på Glee og kost oss. Jeg får nesten dårlig samvittighet av hele greia, har ikke tatt på meg klær engang, sitter i pysjen klokken 18:30. Det er en skam! Huff..

Skulle gjerne vært hjemme i Ålesund nå for å feire min kjære lillesøster som blir 19 i dag, men no can do. Jeg skal hjem om to uker uansett, så det blir bra.

Jeg føler meg lifeless her, går det an å si lifeless? Bestevenninnen min flyttet hjem til Ålesund i går, så jeg har på en måte en sørgedag. Det er faktisk ganske trist!  Og i tillegg så avlyste Daria kosestunden vår, så da var det ikke noe annet å gjøre enn å komme seg hjem fra jobb og smelle på en komedie. Må jo komme over sjokket over å være nesten venneløs i Bergen, kan ikke tro at flesteparten av vennene mine velger å bo i andre byer eller land enn her. Seriøst?! Okei, nå er sytetimen over, vi snakkes!

Stikker bare innom for å vise litt livstegn. Jeg jobber 7 vakter på tre og en halv dag, og innimellom der har jeg vært på en utrolig morsom fest med gjengen på Sandsliveien. Haha, jeg digger kollegaene mine, de er noe for seg selv hele gjengen (på en veldig positiv måte!), holdt på å flire meg halvt i hjel på fredag! Nå har jeg bare 14 timer igjen på jobb, og så tipper jeg at jeg har fri. So long!

Fredag den 13. STRIKE ONE.

Det var ikke mange minuttene etter klokka slo 00:00 på fredag den 13 at jeg hadde uflaks. Skulle kjøre Anita hjem, og da vi kom ut døra så vi en hund som hadde stukket av. Vi er jo gode mennesker, så vi tenkte vi skulle fange hunden og ringe eierne siden han hadde halsbånd. Easy said, easy done.

Elller ikke. Hunden var for rask, og etter å ha snirklet i alle mulige bakgater, bestemte vi oss for å komme oss hjem. Det var da blålysene satte i gang bak oss. “Anita, det kommer en sykebil bak, hva skal jeg gjøre?” “Neis, bytt felt du, slik den kommer seg frem.” “Eeeeh, den følger etter?! Er det en politibil? Ååå faen.”

Og så stoppet jeg da, med hjertet i halsen og pulsen i hundreogtjue. Så banket det på vinduet. Sveivet ned så fort jeg kunne, og smilte. “Førerkort?” Eeeh nei. “ID?” Eeeh nei. Men jeg har vognkort! “Vil det si at du kan å kjøre bil da?” Og så begynte jeg å ro til fiskeskjær. Skulle jo bare kjøre venninna mi hjem i bekmørket, og haggelstorm var det også, og jeg har førerkortet mitt hjemme, har jo hatt lappen i tre år! Anita stirret rett frem når politimannen lyste henne i fjeset og sjekket resten av bilen. Og holdt inne latteren. Etter ti endeløse minutter med utspørring og gransking, turte jeg å spørre hva jeg hadde gjort galt siden de fulgte etter meg med blålys. “Det er noen som er bekymret for en blond jente”. Og så fikk jeg kjøre. Etter en advarsel om å ha med førerkortet neste gang, og en liten “ha en fin kveld videre”.

Noia! Dagens første.. og klokken er bare 08:20, og jeg skal på jobb og julebord i kveld. Dette blir spennende, dere.

//photo

I dag kunne dere faktisk høre meg på radioen! Jeg fikk nesten ikke sove i natt, var så nervøs. Jeg var gjest hos Frokostblanding på Studentradioen i Bergen, og snakket om reisene mine. Klarte selvfølgelig å snuble i ordene mine, og komme med det velkente “øøøeehhh” flere ganger, men ellers syntes jeg det gikk greit. Jeg sa ikke til noen (bortsett fra mamma og kjæresten) at jeg skulle være med i en radiosending, ville ikke at noen jeg kjenner skulle høre meg, hehe.

Jeg får ikke tatt noen bilder denne tiden, fordi papsen låner kameraet mitt hjemme i Ålesund. Kjedelig.. Bruker visst kameraet mitt mer enn jeg tror selv! Det får holde med bilder funnet på google for denne gang