The Bushmanland Song
by Silje, Teri, Dawina, Franzie, Caro, Jenny and Linda.

We’re sitting here in the bushlandcar,
it’s just another journey, and we’re driving so far -
and anything could happen.. And we wonder..

Pattrick is here, he’s got the skills to survive,
but we are seven girls with only soap on our minds.
Five days without a shower.
And we wonder…

We got stuck in a swamp.
We pushed and pushed and pushed and pushed,
but never got out.
Three hours without budging,
but we kept on.

Finally in Tsumkwe, we needed supplises.
Pattrick filled the watertank,
and we filled the car
with soda, chips and lollies -
and condensed milk.

We put up tents in Camp Elephant Song.
The bushmen walked and walked and walked
with us hanging on.
The water root kemble
was discovered.

They taught us how to make a snare,
shoot with bow and arrow and make fire with sticks.
And beads from ostrich eggs.
Then we danced.

Oh Samar – How can we find you?
Oh Samar – Let our GPS lead the way to you.

We found your collar and we found your tail,
the rest of you we hope is in another domain.
Running freely, chasing springbucks -
and impalas.

We wonder where – are they not here?
And suddenly from nowhere they all appaered.
The fourty elephants
that we searched for.

We saw a sunset from a baobab tree,
the biggest, biggest, biggest tree you’ve ever seen.
If you want to know more -
better sign up!

Torsdag 18/8

Da har jeg kommet til min siste dag på Harnas. Jeg har vondt i hjertet, og vil ikke at denne drømmen skal ta slutt! Dagen tilbrakte jeg med caracalsene mine, Tammy og Zenzie, og mine babyesler som jeg elsker så høyt:
Og så gikk kameraet mitt tomt for strøm, så jeg måtte springe opp i villagen for å hente laderen min. Da oppdaget jeg at noen hadde stjålet den og ene genseren jeg kjøpte på Harnas! Har ikke vært så forbanna på lenge!! Det betydde at jeg ikke fikk tatt noen bilder av det jeg ville ta bilde av. Usj, det var veldig trist. Jeg fikk ikke ladet kameraet mitt i det hele tatt.

Senere på dagen begynte vi å forberede oss til Bushmanland, og vi lastet av en hel lastebil med mat! Herregud, har aldri sett så mye mat i hele mitt liv. Vi måtte gjøre dette i ene gepardinnhengigen, og plutselig stakk ene geparden av. Det var et sirkus uten like, men ved hjelp av litt kjøtt så fikk de den inn igjen. Craziness på høyt nivå i dag altså!

Onsdag 17/8

Jippii, endelig min tur til å tilbringe litt tid med det søteste vesenet her på Harnas! Baby cheetah Athena!

Og så fikk jeg også tilbringe litt tid sammen med mine to favoritter, rampeungene mine:

Og også med mine andre favoritter, våre flotte, nydelige geparder:

Denne dagen var perfekt. Jeg fikk være med dyrene hele dagen, uten stopp. Jeg tilbrakte hvert sekund med dem, det var jo tross alt min nest siste dag på farmen. Trist.. Det betydde også at jeg var med på Lion Roar. Det er når vår alles kjære Herman tar oss med til løvene, forteller sin historie, og vi får oppleve løvebrølene på nært hold. Det var ikke én person som klarte å holde tårene inne under Lion Roar. En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Det virker fortsatt ikke virkelig å ha et dusin løver rundt deg som gjør alt de kan for å brøle høyest.

I tillegg hadde vi verdens beste Lapa-night, og vi vant ukens konkurranse på grunn av denne dama:

Ana Catarina! Det er hun til høyre i bildet. Digger henne! Løven på bildet er Isabelle, som er minst like morsom. Dette var en av de beste dagene i livet mitt, uten å overdrive.

Tirsdag 16/8

Hjelp, det er plutselig min siste uke på Harnas! Jeg har bestemt meg for å dra til Bushmanland på fredag for å oppleve litt mer av Namibia. Gleder meg

På tirsdag gjorde jeg noe jeg aldri hadde trodd jeg ville gjort. Jeg sa meg frivillig til Farm Work! Det er som regel hardt arbeid, og ingen orker å gjøre det. Egentlig skulle vi ut å brenne bush, men vi hadde ingen til å være med oss (Heldigvis, har hørt at det er det verste!) Orton tok oss med på en liten biltur i stedet, og vi fikk stå bak med den afrikanske vinden i håret. Følte meg mer levende da enn noen gang!

Det ble til at vi plukket steiner til Zebes gravstøtte, noe vi gjorde halve dagen. Puuh.. Men vi fikk i hvert fall møte denne krabaten:

En jackal som heter Pepino (tror jeg). Stakkar, den har bare tre bein, men klarer seg fint, og prøver hele tiden å stikke av ved å grave hull under gjerdet sitt.

I tillegg har vi fått enda et sjarmtroll på Harnas, nemlig meercaten Betty Boo!

Jeg og Dawina bestemte oss for å sove ute med Romeo og Juliet denne natten, noe som resulterte i at de pisset på oss.. Flere ganger! Rampunger. Trodde de kom for å kose litt, men neida, da de reiste seg, rant det tiss nedover hele soveposen min.

Mandag 15/8

Ny uke, nye muligheter! Og for en flott start på uken jeg har fått! Dagen min startet med å laste bøtter med eselkjøtt inn i en bil, før vi tok med oss turister og dro på tour. Vi matet de fleste dyrene, og tok mange bilder. Følte meg litt som en turist selv:

Og heldige som vi var møtte vi på veterinæren, som var i full gang med å darte en haug med cheetahs for å ID-merke og vaksinere dem:

Og så tok jeg litt flere bilder:

Det øverste bildet er av Thomas og en av de ville gepardene, og det nederste er av de yngste løvene på gården. Vi fikk en liten, søt overraskelse også denne dagen:

To nye baby leopards! Mamma Marieta er kjempestolt av sine to nye babyer.

På ettermiddagen hadde jeg et tysk filmcrew bak meg hele tiden, så nå kommer jeg til å bli tv-stjerne(…) Utrolig irriterende å måtte gjøre ditt og gjøre datt opp igjen fordi filmcrewet ikke fikk filmet fra den vinkelen de ville! Arg! Og så tok de på meg mikrofon. Det vil si.. Jeg og min dårlige engelsk kommer på TV i løpet av vinteren. Grunnen til at jeg ble filmet, var dette:

Vi tok med caracalbabyene, som kun har tre bein, for første gang ut av farmen. De skulle få kjenne hvordan det var å være fri, så vi tok dem med ut i bushen. De elsket det! Det er spennende å se hvordan dyrene våre utvikler seg. Den ene jaktet til og med på en kanin!

Kirken i Afrika var helt fantastisk. Jeg har aldri opplevd noe så sterkt i en kirke før. Latter og sang fylte rommet fra første stund. Noen strevde for å holde tårene tilbake, mens andre klappet i takt med bushbarnas livlige sang. Jeg er ikke spesielt kristen selv, men dette gjorde inntrykk på meg. For første gang har jeg følt andres kjærlighet til både Gud og hverandre.

Mesteparten av tiden i kirken gikk til sang og dansing. All prekenen ble holdt på både afrikaans og engelsk, slik at vi også skulle forstå hva som ble sagt. Også sangene ble sunget på både engelsk, afrikaans og til og med bushman! Bushman er et språk som for det meste består av klikkelyder, så akkurat de versene måtte jeg styre unna.

Når alt var ferdig, og vi skulle gå hjem fra kirken, gikk vi rundt og tok alle i hånden og takket for en fin søndag. Det var også en sterk opplevelse, og det var da jeg virkelig kjente at øynene fylte seg opp. Tenk å være så smilende og glad når man ikke har noe, og ikke vet om man har mat i morgen. Hjerteskjærende.

Søndag 14/8

Elsker ikke dere søndager?! Jeg også! I morges sto jeg opp klokken 05:00, klar for Fence Patrol. Det vil si at vi kjører rundt alle gjerdene her på gården og sjekker at ingen løver, leoparder, geparder, villhunder eller andre dyr har kommet seg løs. Det var to utrolig fine timer i kulden. Helt i begynnelsen fikk vi nemlig se giraffer:

Vi vet at det finnes fire giraffer her, men man ser dem veldig sjeldent. Jeg er så glad for at jeg fikk oppleve disse dyrene på nært hold. Noe så majestetisk og fint har jeg sjeldent sett.

Herman kan kose med løvene her, og det kan for så vidt vi også, men jeg har ikke hatt mulighet til det ennå. Det er helt vilt å se hvor høyt disse løvene elsker Herman. Kjærlighet! Jeg liker det! I tillegg fikk vi høre løvebrøl. Det kan ikke beskrives med ord:

Vi var ferdig med Fence Patrol klokken halv åtte, og spiste frokost. Søndag er fridagen vår, og jeg bestemte meg for å ikke gå opp å sove, slik mange andre gjorde. Jeg satt meg inn med Romeo og Juliet (caracals) med en bok. De var kosesyke og fine som vanlig:

Etterpå tilbrakte jeg litt til sammen med Elvis og Loydie (bavianer) og lekte litt med dem. De har ikke bitt meg ennå, noe som er veldig rart. De biter som oftest folk for å teste dem. Lurer på når jeg får bittet mitt. Håper det aldri skjer!

Like etter dro jeg til kirken, og det skal jeg skrive et eget innlegg om. Jeg tok mange bilder, og atmosfæren er helt ubeskrivelig. Jeg vurderer nesten å bli gladkristen. Neida. Etter kirken og lunsj lekte vi litt:

Og så var det Food Prep og middag igjen. Same old, but always something new to experience!

Lørdag 13/8

Whooa! Tenk at det er helg allerede! Ikke for oss her på Harnas, men det gjør ikke noe. I dag har jeg vært på Food Prep igjen. Same procedure as the last time I did it! Men jeg må bare fortelle noe komisk om gjessene våre. Vi må nemlig ”walk the geese”:

HEHE. De gjessene er crazy altså. Her en dag prøvde den ene med svart hode å angripe meg. Ikke noe å tulle med.

I dag har jeg faktisk noen Food Prep-bilder, slik at dere kan få litt innblikk i hvordan vi gjør det:

Mmm, masse deilig eselkjøtt her ja! Vi moser også to-tre kyllinger. Deilig! Vi mater også dyrene som vi lager mat til. Her mater jeg villkatten Sule og caracalsene Tammy og Zenzie:

Over til noe helt annet! Det er fullmånetid her på Harnas, og månen er utrolig nydelig. Disse bildene er veldig dårlige, og er ikke rettferdige mot det nydelige synet:

Vi hadde grillfest igjen i kveld. Tjooho, jeg elsker lørdager! Fant også ut at maten vi griller er kudu, noe som springer rundt her hele tiden. Kanskje jeg spiste den jeg så ved vannhullet samme morgen? Hehe, neida. Joda. Enda en vellykket dag i Namibia!

Fredag 12/8

Dagen startet med et stort smil. De fleste frivillige har endelig kommet på bedre tanker etter begravelsene, og jeg er ikke på food prep i dag! Wee!

Egentlig skulle jeg på tour i dag, der vi tar med turistene og mater løvene, geopardene, leopardene, villhundene og så videre, men dyrene fastet i dag. Kan dere tenke dere!! Eneste dagen jeg er på tour, og dyrene faster. Great! Men jeg sørget ikke, for det betydde at jeg fikk tilbringe litt tid sammen med disse:

Dette er en av de fire gepardene. De gjemte seg nesten hele tiden da jeg var der, og den ene kastet opp, stakkar. Det ble noe drama med en av lederne her, så vi ble kastet ut av inngjerdingen deres to timer før jeg egentlig skulle. Det er kjedelig, men slik er det bare. Plutselig ropte ene lederen at han trengte åtte personer, og jeg løp for å hjelpe til. Da viste det seg at vi skulle få en ny gepard på Harnas, og noen måtte ut til de ville gepardene for å rydde og vaske vannhullene. Jeg var heldig som fikk være med å se Herman jage sultne og ville cheetahs:

Og så fant jeg denne! Toppen av lykke, helt til jeg fant ut at det ikke er lov å ha med seg slike ting inn i Norge:

Vi spiste lunsj, og etterpå gikk jeg og noen andre frivillige tur med food prep-hundene. På kveldstid fikk vi endelig møte de nye newbiesene, og vi tok bavianspøken på dem. Spøken vil jeg ikke røpe, i tilfelle noen av dere skal til Harnas en gang i fremtiden. Jeg kan si dette: Det var veldig skummelt..

I tillegg fikk jeg snakket litt med Apekatten og mamsen, og det var veldig godt. Det er ikke så mye dekning midt i bushen i Afrika, skjønner dere.

Have fun at home!