Det er ikke det verdens fineste vær i Sydney for tiden, som dere sikkert ser. Trist og grått, og selv om de har satt opp et par nisser her og der, finnes det ikke et spor av julestemning. Heldigvis har vi Aleks her, og han skinner alltid like sterkt som sola, så det gjør egentlig ikke noe at det øser ned her.

Både jeg og Benedicte begynner å gå tom for penger, så i Sydney har vi bare hatt gratis moro. Som å gå.. og gå. og gå og gå og gå. Sliten i beina, og stakkars B har pådratt seg en lungebetennelse, så formiddagen tilbrakte vi på legevakten.

I går tok Aleksander oss med til Operaen, hvor vi spiste lunsj og drakk en cocktail. Etterpå gikk vi litt rundt i Sydney, satt på masse kafeer og på kvelden møtte vi to av kompisene hans på en brasiliansk BBQ. Nå slapper vi av på hostellet, før vi skal møte Aleks for middag og drinker, og forhåpentligvis en liten tur på byen. I morgen begynner hjemreisen, vi har vært altfor få dager i Sydney. Jeg har heldigvis hele livet på å reise tilbake

“I bet that you all are fucked up tonight!” Eminem er helt sinnsyk live, det samme er Lil Wayne. Jeg fikk stå helt fremme med gjerdet, folk dyttet som bare det, beina mine sovnet, men jeg overlevde og det var awesome! Eminem, i love the way you lie ♥ Skulle giftet meg med den mannen (hvis han slutter å banne), men stakkaren ser jo dødssyk ut. Tynn som et skjelett, ikke slik jeg hadde sett for meg at han så ut på ekte.

Vi kom frem til Sydney i går kveld, eller i går morges for dere der hjemme, og vi gikk rett på byen. Folk er helt crazy her nede, det tar helt av! Vi har jo bare fått festet tre ganger siden vi reiste, så det var knall å få danset litt. I dag møtte vi vår sårt savnede Aleks, som fortsatt er like hot som han var for to år siden, og ikke minst like snill og god. Han tok oss med på lunsj og vi fikk se huset hans. Det regner i Syd skjønner dere.. Æsj. Det skal regne alle dagene vi er her. Typisk vår flaks. Heldigvis holdte vår Far seg da Eminem var på scenen, det var nemlig utekonsert! Gleder meg til å utforske mer av denne herlige byen.

Enda en dag på gresset/stranden. Ganske praktisk at man kan velge om man vil ligge på sand eller gress på Cottesloe Beach. For å være ærlig, man blir lei av å ligge på stranden, tro det eller ei, så i dag ble det bare et par timer. Jeg er flink å syte og klage når jeg er lei har jeg hørt Så den minste fikk viljen sin til slutt, og vi ruslet litt rundt i Fremantle i stedet, der de har pyntet til jul.

Jeg føler det er vanskelig å få julestemning til tross for at de spiller julesanger på radioen og folk går med nisselue på stranden.

PS: Fikk testresultatene mine fra legen i dag. Har hatt infeksjon i to bitt, svineinfluensa,  influensa B og midlertidig pollenallergi. Jeg må ta blodprøver hjemme for å sjekke om jeg har hatt dengue fever, men det tviler jeg sterkt på, siden jeg kun er forkjøla nå.

PS2: Vinner av konkurransen er Ruben, johoo! Han gjettet at jeg hadde glemt beautybagen min, og det er nesten rett. Jeg glemte alt jeg skulle ha med meg i håndbagasjen som jeg trengte å freshe meg opp med på den 34 timers lange turen.

Dette er det vi har gjort på de to siste dagene. Sløvet på stranden, spist frozen yoghurt med masse jordbær og jobbet med brunfargen. Vi har hatt full timeplan i to uker, så nå er det deilig å bare ta livet med ro og nyte at det ikke er storm og styggevær slik det er hjemme

I går kveld var vi på casino, og jeg følte meg veldig heldig. Det var jeg også, gikk derfra med syv dollar mer enn jeg kom med. Kan ikke si det samme for de andre. Nå koser vi oss med siste rest av gulrotkaken og en episode med American Horror Story. Altfor skummelt for meg..

I dag har vært tidenes mest hysteriske dag, uten å overdrive. Vi bestemte oss for å ta oss en aldri så liten biltur til Pinnacles, en ørken med masse kule steiner kalt limestones. Tenk at vi kjørte i over to timer for å se på noen steiner. Har aldri følt meg mer turist før, men det var mye artigere enn det ser ut. Vi hadde med gulrotkake og grillmat, fant stranden i Cervantes og koste oss i solen, før turen gikk videre til den virkelige ørkenen…

… Hvor vi sandboardet! Må ærlig innrømme at det er vanskeligere enn det ser ut. Før vi dro dit forsikret TG oss om at det “ikke er så gøy som det ser ut”, men vi ville prøve likevel. Og om det var morsomt! Har ikke ledd så mye på så lenge jeg kan huske. Knall og fall, sandstormer, et brett som er glatt som is, sand der solen aldri skinner og tre vimser uten balanse er visst oppskriften på en vellykket dag i ørkenen.

Herlighet. Jeg er helt målløs. Tusen hjertelig takk for alle de fine gratulasjonene dere har sendt meg! Hadde aldri trodd at så mange ville ta seg bryet med å gratulere lille meg. Dere er best ♥

I går var en herlig dag, spesielt fordi det var bursdagen min. Benedicte og TG vekte meg (litt for tidlig) og hadde laget frokost og bakt kake. Eller, de hadde kjøpt kake, men det jeg ikke vet, har ikke jeg vondt av fant vi ut av. Det er så godt å ha så fantastiske venner, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å reise med Benedicte. Hun er tidenes tjej!

Det er enkelte man velger å fortelle alt til, noen forteller man litt til og til andre holder man klokelig kjeft. Jeg vrenger sjelen min for Benedicte og TG, og det sier vel litt om hvor glad jeg er i dem og hvor mye jeg stoler på dem. Det har blitt mange sene kvelder med bare jatting, for å si det sånn.

Selv om det faktisk var Linda-dag i går, bestemte vi oss for å ha en Benedicte-dag. Shopping in the city. Jeg og TG satt i solen, mens B raste rundt i butikkene. Og hvem fikk kjøpt mest gaver? That’s me! Fordi jeg ikke stressa, hehe. På kvelden pyntet vi oss med kjole og høyhælte sko, dro på fin restaurant for å drikke vin, bli fin og bli servert deilig mat.

Å bli 21 er visst ganske stort her nede, og jeg syntes at B og TG løste oppgaven med å gi meg en uforglemmelig dag ganske lett!

We don’t sleep when the sun goes down. We don’t waste no precious time.
Det er det som er mottoet vårt her i Aussie-land. Vi har nesten ikke tid til å puste engang! På lørdag dro vi til Fremantle for å besøke et hjemsøkt fengsel og delta på aboriginerfestivalen. Fengselet var litt boring, helt til guiden begynte å piske meg. Da ble det livat! Han tvang meg til å skrike.. Haha. Man kommer visst ikke unna alle de kjedelige tingene når man er turist. Men dagen ble knallbra uansett, vi koste oss i solen og dro på marked i den søte, lille byen. Kosemose.

Søndag dro vi til Caversham Wildlife Park for å se kenguru og koala. Vi har ikke sett en eneste kenguru siden vi kom hit, selv om vi har kjørt milevis og sett det som føles ut som halve Western Australia. Vi fikk i hvert fall se dem i parken! Slappe dyr, altså.

Deretter dro vi til Swan Valley for vinsmaking sammen med Lewis, dro på Drive In-kino for å se Twilight og avsluttet kvelden på elvebredden ved Perth:

Slapp av, dere. Det er bare snakk om førti varmegrader mer enn dere har hjemme. No biggie! Vi var jo på camping og sykehus både tirsdag og onsdag, og selv om jeg ikke var frisk på torsdag, våget vi oss på stranden. Har ikke samvittighet til å sløse bort et eneste verdifullt minutt her nede! Tor Gunnar tok oss med til Scarborough Beach, kjempedeilig strand med masse folk, varmt vann og høye bølger. Dagen etter skinte sola like sterkt, så vi bestemte oss for å dra til Penguin Island. Dere skjønner vel hvilke dyr som bor på den øya. Bildene over er tatt fra den øya, tenk dere for et paradis det er.

Må si at jeg allerede er litt forelsket i Perth. Det er en storby med fantastiske strender og alle menneskene er overhyggelige. Og dere aner ikke hvor herlig Tor Gunnar har vært! Han er den beste verten man kan tenke seg, han har jo allerede planlagt hele turen vår, og til nå har den vært konge!