Jeg hørte på radioen at tvangstanker  og –handlinger er mer utbredt enn det vi tror. At det faktisk er større sjanse for at du har en eller annen tvangstanke, enn at du ikke har det. Og jeg da, jeg som alltid må sjekke fakta, begynte å tenke på mine og mine nærmestes handlinger. Og så.. Den bitre sannhet. Jeg kan bare ved å tenke meg om ramse opp en haug med folk jeg merker må gjøre ditt, og må gjøre datt, ellers kan de ikke gjøre det neste de har planlagt.

• Tvangstanker er forestillinger som pasienten opplever er produsert i ham eller henne selv. Disse impulsene eller ideene forårsaker angst.
• Tvangshandlinger er responsen på tvangstankene. De er handlinger som følger gitte regler med det formål å redusere ubehag/angst eller å forhindre bestemte fryktede hendelser som pasienten ser for seg.

Tvangstankene og -handlingene kan ta mange former, her er noen typiske eksempler:

• Forestillinger om smitte urenhet med gjentatt håndvasking (ofte flere hundre ganger daglig)
• Tvangsmessig telling og gruppering for eksempel av egne gjenstander.
• Oppstilling og organisering i perfekte rekker, rette vinkler etc.
• Forestillinger om å skade eller volde en annen persons død.

Hmm, hva sier dere? Kjenner dere dere igjen? Jeg gjør. Noe samboeren min påpeker veldig ofte. Jeg kan ikke legge meg uten at alle lysene er slukket. Jeg må ut for å sjekke, og hvis jeg ser at ei lampe, til og med lampen utenfor leiligheten, står på, må jeg ut å slukke den før jeg kan legge meg. Hvis ikke blir jeg liggende å irritere meg, og ikke få sove. Jeg unngår også kumlokk, hehe, og det sa psykologen på radio at var en tvangstanke. Det vil si at det faktisk ikke er så mye som skal til for å ha en tvangslidelse. Det er litt skummelt, men også litt beroligende. Man er ikke så sprø som man kan tro.